Når guttesangen klinger gjennom Nidarosdomen,

– og tonene leter seg frem mellom buer og kapiteler, ornamenter og skulpturer, er det med nær inn på tusen års etterklang. Med litt velvilje kan man si at Nidarosdomens Guttekor er nesten like gammelt som byen selv – i hvert fall har det eksistert guttesang knyttet til en kirkelig kultur fra Olav haraldsson ble forklart som martyr og helgen kort tid etter sin død i 1030.

Det er i sannhet tunge tradisjoner å føre videre for et kor som etter hvert er blitt Europa-berømt. Kilden er Olavstradisjonen og pilgrimsvandringen til Nidaros. Ankerfestet er Nidarosdomen slik det har vært fra Olav Kyrre reiste Kristkirken ca 1100 – bygd over St. Olavs grav.

Schola Cantorum

I flere tiår før det eksisterte trolig en form for undervisning i gregoriansk kirkesang og liturgi, og der unge gutter inngikk som en del av det «Schola Cantorum» som opp gjennom hundreårene sto for messe og tidebønn i kirkene.

4

Korsang – eller om man heller vil – fellessang var en del av det nye kulturelle taktskiftet.

Kristendommen kom ikke bare med et skifte i tro, men også med en grunnleggende kulturell endring.

I de omtrent fem hundre år som gikk frem til reformasjonen, lød den gamle kirkesangen blant folkene her nord, og med Nidaros som het kirkesentrum i Nord-Europa. Den ga liv og farge til det som foregikk i kirkene og bak klostermurene. Den trengte ned i folkesjelen og preget selve tonefølelsen.

Like lite som man kan tenke seg Nidarosomens Guttekor uten domkirken, like lite kan man tenke seg uten det som i dag heter Trondheim Katedralskole – landets første skole.

Første gang den nevnes er i sagaen om Håkon Håkonson. Der forteller kongssønnen at «eg lærer song«. Sangen – det vil si gregoriansk sang på latin – var altså en viktig del av den undervisning elevene fikk.

Davidsboys

Nidarosdomens Guttekor står altså i en snart tusenårige tradisjon – «Chorus Puerum Cathedralis Nidarosiensis«. Det latinske navnet er mer enn en formailtet. Latinen knytter tradisjonen tilbake til middelalderens Davidsgutter eller Davidsdegner som de også ble kalt. Korguttene fikk navnet fordi tidesangen de deltok i, hentet sitt stoff fra blant annet Davids salmer med gregorianske melodier. Undervinsingen i krikesang og liturgi gjorde guttene fortrolige med Bibelens innhold samtidig som de lærte latin. Korsangen ble på denne måten det første skrittet på en utdannelse som skulle gi kirken nye prester. For om man skulle være i tvil – de første århundrene var det en ren presteskole det var snakk om.

Vi må bruke fantasien

Om vi skal se for oss middelalderens Kristkirke, bygd over hellig Olavs grav og trolig vigslet en gang før 1093. Etter dagens forhold var den liten. Den ville lett få plass inne i den nåværende domkirkens østskip. Men den gang raget den høyt over og var helt dominerende i forhold til de små og uanselige husklyngene i stiftsbyen. Den var «ecclesia matrix» – moderkirken – med sognekirkene som sine døtret. Stiftet strakte seg fra Dovre til Ishavet.

Nidaros var kilden til Olavsdyrkelsen. Hit strømmet pilegrimer i mengder både for å berøre Olavsskrinet på alteret i Kristkirken og for å delta ved messe og tidebønn. Kirken ble snart for liten i forhold til tilstrømningen, og trolig allerede ved opprettelsen av erkebispesetet i 1153, var man i gang med å bygge den nåværende katedralen. Omtrent på samme tid fikk katedralskolen sin egen bygning på plassen vest for kirken.

Les mer om hvordan Davidsguttene ble domkirkens første guttekor

3

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre